Personlighet

Idiografisk og nomotetisk

Cattell - 16 personalities (kritisert for blant annet lav indre konsistens - men mye brukt) - faktoranalyse på den leksikalske tilnærmingen til Allport og Odbert. Skilte på overflatetrekk og dybdetrekk. Oblik rotasjon (legger til grunn av faktorene kan korrelere med hverandre).

Costa og McCrae - FFM - brukte faktoranalyse på Cattell sitt arbeid - basert på leksikalsk hypotese. Ortogonal rotasjon (tillater ikke korrelasjon mellom faktorer).

Eysenck - trefaktormodellen - faktoranalyse - mer teoretisk metode

Synonymfrekvens (antall ord som finnes for å beskrive samme trekk) og krysskulturell universalitet (i hvor stor grad trekk finnes i språk på tvers av land og kulturer).

• Ateoretisk

• De fem trekkene er ikke likeverdige når de undersøkes av ulike forskere (varierende korrelasjoner i studier, men særlig lav hos åpenhet)

• Fem trekk er for lite (eks ærlighet-ydmyhet i HEXACO). For eksempel har det dukket opp syv faktorer på mange språk

• Fem trekk er for mye (knyttes til evidens som tyder på at de fem trekkene korrelerer med hverandre) (De Young foreslo to trekk - stabilitet og plastisitet, også foreslått én faktor)

• Selvrapportering

• Lav prediksjonsevne for atferd i spesifikke situasjoner

• Sier ikke noe om det fellesmenneskelige (sånn som eksistensialistisk perspektiv eks gjør)

• Kritikk fra Eysenck (mangler teoretisk fundament, trenger sterkere biologisk fundament, uenig i trekkene)

Etisk: statistisk, kvantitativ. Forskningsfeltet er trekkuniversalitet. Ser atferd fra ulike kulturer fra utsiden, og sammenligner. Viser til lignende adaptive utfordringer - knyttet til trekk - trekk like.

Emisk: leksikalsk, kvalitativ. Kulturell spesifisitet, utforsker kun kultur. Ulike kulturer varierer i krav og normer, og hvilke trekk som er viktige, og hvordan de uttrykkes - vil variere. Eks amae, wa

1. Maktmotstand (i hvilken grad de med mindre makt forventer og aksepterer sosial ulikhet)

2. Individualisme/kollektivisime

3. Maskulinitet - femininitet

4. Usikkerhetsunngåelse (kan brukes på individnivå for å si noe om personlighet)

Begreper som autonomi, vilje, personlighet, som Skinner mener at det er feilaktige begreper som må erstattes av vitenskapelige begreper. Begrepene har ingen vitenskapelig basis og er derfor unødvendig for å forstå atferd. Skinner mente at personlighet er atferdsmønstre.

• kognisjon ikke med

• teorien gir inntrykk av at atferd er deterministisk og at vi ikke har fri vilje og autonomi

• generaliserer for mye, og har for lite fokus på det individuelle

• den overser kompleksiteten i msk atferd og personlighet

1. funksjonell analyse (å identifisere hva det er ved læringssituasjonen som forårsaket atferden)

2. forsterkning (forsterkning av ønsket atferd)

3. forsterkningsskjema (sier noe om hvor ofte forsterkningen bør komme)

4. bevissthet (betingingen mer effektiv dersom personen er bevisst og samarbeidsvillig)

Bygger på klassisk læringsteori. Etter at man har identifisert hva man ønsker å endre. Begynner med svak stimuli, som fører til uønsket respons, samtidig som man har avslapningsteknikker. Etter hvert øker man gradvis eksponeringen.

Psykologisk behaviorisme - la vekt på individets psykologi og personlighet.

Tenker at tre ulike atferdsrepertoir bidrar til utviklingen av personlighet:

• sensorisk-motorisk: motoriske og sosiale evner (eks barn har lært å høre etter når voksne snakker)

• språk-kognitiv: forståelse og anvendelse av språk

• emosjonell-motivasjonell: positive og negative emosjonelle reaksjoner

• FFM kan ikke brukes for å predikere atferd

• han kritiserer ideen om at trekk er stabile

• reduksjon av personlige egenskaper til noen få trekk

• tar ikke nok hensyn til kontekst, situasjon og individets aktive deltagelse i å forme egen atferd

• kompetenser og ferdigheter (forskjeller i atferd mellom personer kan reflektere variasjon i deres kompetanse til å utføre en atferd og håndtere et visst livsproblem)

• emosjoner (tolkning av våre relasjoner til andre og det fysiske miljøet - påvirker og definerer våre emosjoner)

• forestillinger (forestillinger om selvet og verden) (ref fixed eller growth mindset)

• forventninger om framtiden (interagerer med perceived self-efficacy)

• evaluative standarder (mentale kriterer for å vurdere godheten eller verdien hos en person, sak eller hendelse) (ref self-discrepency theory: actual self - ideal self og ought self)

• personlige mål og vurderinger (mål hjelper oss å prioritere og velge blant mulige situasjoner og atferd, og å regulere vår egen atferd) (ref proksimale og distale mål: proksimale (nære) kan være å studere til eksamen, mens distale mål kan være å komme inn på et studieprogram)

Grunnleggende menneskelige evner:

• symbolisering (språk - kan bygge opp en symbolsk verden)

• vikarierende kapasitet (evne til å lære gjennom observasjon og imitasjon)

• forethought capability (mulighet å tenke inn i fremtiden)

• self-regulating capability (vi observerer egen atferd og kan regulere den)

• self-reflecting capability (kan tenke rundt de standardene vi har og om atferden vår speiler dette)

Mestringsforventning - er fremtidsrettet.

• Hva er funksjonen til drømmer? Hvorfor drømmer vi?

• Hvordan redegjør vi for det merkelige ved drømmer?

• Benekting

• Undertrykkelse

• Reaksjonsdannelse

• Projeksjon

• Rasjonalisering

• Intellektualisering

• Forskyving (omdirigerer forbudt impuls mot farlig target mot trygg target - eks slå vegg i stedet for person som gjør en sint)

• Sublimering (tillater at problematiske impulser får utløp på en trygg måte - eks via sport)

Libido (kalles også eros) - livsdriften.

Thanatos - dødsdriften.

Dødsdriften er en psykisk manifestasjon av en grunnleggende tendens for ting i naturen til å vende tilbake til sin opprinnelige, ikke-organiske tilstand.

Hele den menneskelige opplevelse komer fra interaksjonen mellom de to driftene.

• Seleksjonstrykket varierer over tid og rom

• Kostnader og fordeler med ulike trekk

• Frekvensavhengig seleksjon

• Eysenck: høyere aktivering i det limbiske systemet

• Grey: økt aktivitet i BIS knyttes til høyere sensitivitet for straff og høyere stressnivåer

• Lave serotoninnivåer: manglende impulskontroll - knyttet til emosjonsregulering

• Høyere kortisolnivåer: påkoblet stressnivå

• Amygdala ++

• Eysenck: hypoaktivert ARAS

• Grey: høyere aktivering i BAS - knyttes til sensitivitet for belønning og motivasjon, målrettet atferd

• Høyere dopaminnivåer: positive følelser og belønning

• Høyere endorfinnivåer

• Økte BOLD-responser i amygdala hos ekstroverte i sammenheng med positive stimuli

• Frontallappen: planlegging og organisering. Skader på frontallappen fører til problemer med dette

• Serotonin: imhibisjon av impuls

• Frontallappen: inhibering av antisosiale impulser - ref Phineas Gage

• Serotonin: inhibering av impulser

• Ikke forhøyede nivåer av testosteron

• PFC: intellektuell og abstrakt tenkning

• Dopamin og belønningsstrategier

• mutasjon

• inclusive fitness (oppdra barn, kin selection)

• seksuell seleksjon

• genetisk variasjon

• naturlig seleksjon

• gruppeseleksjon (at naturlig utvalg også skjer på gruppenivå, ikke bare individnivå) - omdiskutert, men verdt å nevne

• statusstreben

• paringsmotivasjon

• foreldremotivasjon

• universelle emosjoner

• problemspesifikke (mekanisme eksisterer fordi den løste et spesifikt problem av overlevelse eller reproduksjon)

• begrenset evne (designet til å ta inn begrenset mengde info)

• input forteller problemet

• fra input til output

• ulike outputs (output kan være fysiologisk respons, info som går videre til annen mekanisme og/eller manifestere atferd

• løsning for et spesifikt problem

• fear

• play

• seeking

• care

• anger

• sadness

1. utfordringer med empirisk testingog falsifiserbarhet - motsvar: hypoteser kan testes empirisk og falsifiseres

2. mangel på bruk av domenegenerell rasjonalitet i diverse forklaringer

3. menneskelig atferd som resultat av læring og sosialisering - arv vs miljø - motsvar: de integrerer læring og sosialisering med det biologiske og medødte - eks læring krever evolverte psykologiske adaptasjoner i hjernen, som muliggjør at læring kan finne sted

4. tar ikke hensyn til kultur (evolusjon kan i liten grad forklare kulturelle og individuelle forskjeller) - motsvar: prøver å forstå kulturelle fenomener i kontekst av medfødte psykologiske mekanismer - interaksjon

5. kritikk av den praktiske anvendelsen av anvendt evolusjonspsykologi - motsvar: eks med depresjon

• tilpasninger

• bi-produkter

• “noise”

Eksistensielle grunnanliggender som er felles for alle mennesker. Yalom er opptatt av den utfordrende siden av grunnanliggendene.

• Død

• Frihet

• Isolasjon (interpersonell, intrapersonell, eksistensiell)

• Meningsløshet

• en eksistensiell tilnærming vil skape mer angst, men bare for en liten periode - deretter vil intervensjonene være hensiktsmessige

• angst fra frihetsvilkåret kan reduseres om terapeuten setter klienten i stand til å endre egen atferd - gjerne to referanserammer: én fra fortiden (fritar klient for skyld) og én for fremtiden (få klient til å ta ansvar)

• tvilende til kausale forklaringssystem - mindre fokus på fortiden enn terapeuter med annen overbevisning

• dødssensibilisering: eksponering for dødspåminnere gjennom ulike program

• Yalom hevder at desto mindre tilfreds man er med livet, desto mer dødsangst - derfor nyttig med intervensjoner med fokus på livskvalitet

• ved meningsløshet: terapeuten må gjennom kreative tolkninger finne og forstå mønstre og meningsfulle helheter i livets hendelser, til tross for at de umiddelbart kan virke tilfeldige og tragiske. Ved de andre ultimate concerns skal de angripes direkte, men ved meningsløshet skal man se bort fra spm og grupe engasjementsløsning

• verdensbilder

• selvfølelse

• tilknytningsrelasjoner

Sier at store deler av atferd og tro er drevet av behovet for å dempe dødsangsten. Manifesterer seg gjennom jag etter udødelighet. Sier noe om to former for udødelighet: bokstavelig (eks liv etter døden) og symbolsk (eks prestasjoner, avkom).

Teorien sier noe om hvordan:

• mennesker er unike siden de er bevisste dødes uunngåelighet, og dermed kan få eksistensiell angst

• mennesker håndterer angsten ved å klamre seg fast til kulturelle verdensanskuelser som gir livet mening - så man kan føle seg som en del av noe større

• mennesker håndterer også dødsangst med selvtillit, hvor de forsterker sine følelser av betydning ved å leve opp til kulturens standarder

• autentisitet: å erkjenne uunngåeligheten ved døden hjelper en å forstå egen eksistens på mer autentisk måte

• døden som grense: døden representerer grensene ved individuell eksistens

• fremfor alt mulig: døden den eneste muligheten som er en sikkerhet

• tid: bevissthet om døden gjør oss bevisste om egen temporalitet

• legge ansvar på tvingende omstendigheter

• benekting av ansvar

• forskyving av ansvar

• unngåelse av autonome handlinger

Medværen: menneskets medeksistens med andre.

Das Man: handler om sosial konformitet.

Dasein: individuell eksistens - representerer det enkelte menneskets unike måte å være til i verden på.

Jeg-det: i sånne relasjoner ser vi på andre som objekter, enten bokstavelig eller symbolsk. Vanligste form for relasjon i hverdagen.

Jeg-du: vi ser på den andre som unik person med verdighet og egenverdi. Mer sjelden og dyptangripende relasjon, og man bør søke disse - bidrar til å forbinde oss med andre og finne dypere mening i tilværelsen.

• målet er å finne den individuelle meningen til pasienten ut ifra de forholdene som foreligger

• vektlegger også paradoksale intervensjoner, å bryte med meningsinneholdet i nevrosen

• tenkte at mange i det moderne samfunnet utviklet nevroser som resultat av et meningsfravær, samtidig som mange fikk et fobisk forhold til fobier

Idiografisk og nomotetisk.

Leksikalsk tilnærming - 18000 trekkbeskrivelser - trakk ut 4500.

Skilte på kardinale trekk, sentrale trekk, og sekundære disposisjoner.

Kardinale trekk: gjennomsyrer hele væremåten til en person.

Sentrale trekk: trekk vi alle har mer eller mindre av.

Sekundære disposisjoner: atferdstendenser som tilsynelatende kan være trekk. Fremkommer bare under visse betingelser/situasjoner. Ikke like dypt forankret i personligheten. Legger her vekt på kontekst

Brukte faktoranalyse på Allport og Odbert sitt arbeid. Fikk 16 faktorer (15 underliggende trekk og 1 grunnleggende evne). Skiller mellom overflatetrekk og dybdetrekk.

Kritikk:

• vanskelig å replikere

• parsimoni: veldig mange trekk - omfattende

• god prediktiv verdi, men usikkerhet rundt konstruktvaliditeten

Brukte oblik rotasjon i faktoranalysen.

• Longitudinelle og krysseksjonelle studier har vist at trekkene er relativt stabile over tid 

• Trekk assosiert med faktorene dukker opp når man analyserer data fra andre personlighetsmodeller og fra naturlig språk 

• Faktorene finnes i ulike aldersgrupper, kjønn, etnisiteter og språk 

• Arvelighetsstudier viser et biologisk grunnlag for disse faktorene

Innebærer å kunne utforme en hensiktsmessig plan, og vurdere og justere planen underveis. Krever aktiv og bevisst innsats.

Bandura mener selvregulerng opererer gjennom et sett psykologiske subfunksjoner:

• selvmonitorering

• evaluering

• selvreaksjon

En person sin egen bedømmelse av hvor godt hen er i stand til å planlegge og gjennomføre bestemte handlinger eller oppgaver i gitte situasjoner. Avhengig av kontekst - for eksempel kan en elev ha høy forventning om å skrive en god oppgave i engelsk, men lav forventning om å gjøre det bra på matteprøven.

Fire hovedsakelige informasjonskilder til mestringsforventning:

• autentiske mestringserfaringer

• vikarierende erfaringer

• verbal overtalelse

• fysiologiske og emosjonelle signaler

Informasjonskildene i seg selv er ikke informative, men blir det ved kognitiv beabeiding og selvrefleksjon.

Henger sammen med Dweck - fixed og growth mindset.

• Bandura ser bort fra ideen om at biologiske faktorer alene er ansvarlig for atferd og personlighet

• han anerkjenner allikevel den viktige rollen slike faktorer har hatt i tilpasning

• neglisjerer kognitiv komponent

• individ som passiv mottaker av ytre stimuli

• han kritiserte introspeksjon

• forklarende fiksjoner

• personlighetsforskjeller er bare ulike atferdsmønstre som er formet av innlæringshistorikk i ulike situasjoner - ulike situasjoner fremprovoserer ulik atferd

• det er bare det som er observerbart som er verdt å observere

• opptatt av muligheten til å kontrollere/forme atferd - atferdsmodifikasjon

• operant betinging - forsterkning best effekt. Straff ikke effekt fordi det ikke hjelper oss å korrigere atferd, og dermed hjelper det ikke personlig utvikling.

• individuelle forskjeller som støy

• balansert seleksjon

Individuelle forskjeller stammer fra gener og/eller miljø.

Arvelighet vil si hvor stor del av den fenotypiske variansen i en populasjon som kommer av den genotypiske variansen.

Det er en tredelt personlighetspåvirkning:

• genetiske effekter

• delte miljøeffekter

• ikke-delte miljøeffekter

Generelt finner man moderat arvelighet for personlighetstrekk.

Bouchard, 2004: undersøkte arveligheten til trekkene i NEO-PI, og fant relativt høy grad av arvelighet.

• lavest arvelighet for omgjengelighet, med .42

• høyest arvelighet for åpenhet, med .57

• tvillingstudier: eneggede tvillinger som har vokst opp i ulike miljø, og eneggede og toeggede tvillinger

• adopsjonsstudier: familier som har både adopterte barn og biologiske barn: arvelighetsestimater litt lavere enn i tvillingstudier

• molekylærgenetiske studier

• kan ikke alltid skille arv og miljø: ulike former for interaksjon:

  • niche building

  • co-responsive principle

  • epigenetikk

  • det effektivt delte miljøet er vanskelig å være sikker på

  • kan se ut som foreldre (delt) har liten innvirkning, men det er fordi de har ulik innvirkning på hvert av barna

• gener kan være pleiotropiske

• kanskje ikke så viktig å finne ut akkurat hvor arvelig et trekk er, men under hvilke forutsetninger gener uttrykkes eller fremheves

• hjerneskader

• EEG

• TMS

• fMRI

• CT

• MEG

Kardinale trekk: gjennomsyrer hele væremåten til en person

Sentrale trekk: trekk vi alle har mer eller mindre av (ref FFM)

Sekundære disposisjoner: atferdstendenser som tilsynelatende kan være trekk. Fremkommer bare under visse betingelser/situasjoner

• har vært vanskelig å replikere de 16 faktorene

• parsimoni: veldig mange trekk, blir veldig omfattende

• god prediktiv verdi, men usikkerhet rundt konstruktvaliditeten i skalaene

Costa og McCrae: ortogonal rotasjon - tillater ikke korrelasjon mellom faktorer.

Cattell: oblik rotasjon - tillater at faktorene kan korrelere med hverandre.

• longitudinelle og krysseksjonelle studier har vist at trekkene er relativt stabile over tid

• trekk assosiert med faktorene dukker opp når man analyserer data fra andre personlighetsmodeller og fra naturlig språk

• faktorene finnes i ulike aldersgrupper, kjønn, etnisiteter og språk

• arvelighetsstudier viser et biologisk grunnlag for faktorene

• tvil om trekk er nok til å forklare personlighet

• de ulike spørreskjemaene er egentlig bare ulike måter å organisere overfladiske trekk, som ikke forklarer noe (Costa og McCrae svarer at faktorene er påvirket av biologi, men ikke tett knyttet til spesifikke nevrale hendelser/prosesser. Uttrykket av trekket kan også knyttes til sosial betinging, og sosialkognitive variaber)

• selvrapport

• ateoretisk

• varierende grad av emisk utforsking - vanskelig å si om en teori er universell når den er utviklet i én kultur

• alle trekke er ikke likeverdige: særlig åpenhet er for lite konkret, og predikerer dermed atferd i mindre grad enn de andre trekkene

• mindre fokus på det fenomenologiske - hvordan det oppleves for individet

• trekkteori forklarer lite om hvordan personlighet utvikler seg, og dynamikken mellom hva som er personlighet, og det fellesmenneskelige (kan settes opp mot eksistensialistisk og psykodynamisk perspektiv)

• fanger ikke ubevisste prosesser

• språket er begrenset. Trekklignende begreper eneste mulighet til å beskrive atferd. Trekk er per def stabile gjennom ulike situasjoner, men atferd pleier ikke å være sånn - vi har ikke ord for å beskrive atferd som situasjonsspesifikk (kritikken mot kritikken går på at ingen i trekkperspektivet hevder at man kan predikere all atferd i alle situasjoner gjennom trekk - mer samling av typisk atferd i mange ulike situasjoner)

• Mischel gjorde forskning som predikerte atferd godt:

  • hypotese: barn som skåret høyere på et trekk kom til å vise mer atferd som var sentral til det trekket - og atferden ville øke hvis situasjonen var krevende

  • resultatene støttet trekkteori, situasjonisme og interaksjonisme samtidig: trekk klarte å predikere atferd i stor rgad, relevansen for situasjonen hadde noe å si for atferden. Det var en tydelig situasjon-trekk-interaksjon: for eksempel barn som skåret høyt på aggresjon viste mer aggressiv atferd som dytting, og atferden økte i tak med at situasjonen ble mer krevende

    
    

  • Utviklet CAPS (linje til sosialkognitivt perspektiv) - trekk, kontekst osv interagerer: kritisert for å ikke bidra med spesielt mye

• En drøm kan deles inn i manifest og latent innhold - det manifeste kamuflerer det latente innholdet.

• De grunnleggende biologiske temaene i livet representeres i drømmer av universelle symboler som gjenspeiler menneskehetens arkaiske arv.

• Symboler og metaforer i drømmen kamuflerer ønsker.

• De forsvarene som vanligvis holder forbudte eller uakseptable ønsker fra å få tilgang til bevisstheten svekkes ved søvn. Dersom ønskene ble representert direkte i drømmene hadde de sannsynligvis forstyrret søvnen. En kan se på det som et kompromiss mellom kreftene som fører ønsket inn i bevisstheten og kreftene som blokkerer tilgang til bevisstheten.

• Den siste fasen av drømmearbeidet kalles secondary elaboration - prosess der hjernen prøver å gi mening og sammenhengende historie til den manifeste drømmen

• Drømmeanalyse: for å tolke drømmer. Bruker fri assosiasjon og tolkning av symboler for å avdekke latent innhold og forstå drømmens betydning

Han mener mennesker er aktive agenter i eget liv.

Psykologisk tilnærming som fokuserer på studiet av individets forhold til objekter i sin psykiske verden.

Måten voksne forholder seg til andre mennesker vil påvirkes av hvordan relasjonen deres var til omsorgspersoner da de var små.

Objekter refererer til symbolske representasjoner av mennesker - enten virkelige eller fantaserte.

Sentralt i Fairbairns teori er ideen om mennesket som grunnleggende objektsøkende. Han argumenterer for at mennesker primært søker etter objekter fremfor nytelse.

Hvordan dette trer frem vil variere på tvers av utviklingsstadiene. Eks i spedbarnsalder - amming og blikkontakt, senere ved aktiviteter og interesser.

Fairbairn:

Individet internaliserer sine tidlige relasjoner gjennom projeksjon og introspeksjon.

Den indre verden består av selvet, objekter, og forbindelsene mellom dem. Indre objektrelasjoner fungerer som prototyper for fremtidige forbindelser.

Den indre verden.

Det objektsøkende libido: libido søker ikke seksuell utløsning, men kontakt og relasjoner med andre.

Indre objekter blir prototyper for fremtidige relasjoner - det som er kjent vil være trygt, også dårlige relasjoner.

Utovervendt og innovervendt orientering - hvis oppdragelsen er preget av at behov ikke blir møtt - barnet vil vende seg innover til interne objekter (funnet opp/fantasert) som skal kompensere for ytre relasjoner.

Defensiv idealisering: når de blir utsatt for svik vil de idealisere sine foreldre som bare “gode” og seg selv som den “onde” - da oppstår en splitting i både selvet og den indre objektrelasjonen. Bedre å være ond i en god verden, enn god i en ond verden - en måte å opprette kontroll på.

Knytter splitting til ulike personlighetsforstyrrelser - eks borderline personlighetsforstyrrelse, hysterisk, obsessiv.

Opphavsmannen til interpersonlig psykoanalyse.

Målet med klinisk tilnærming er å redusere angst.

Alle grunnleggende behov er interpersonlige og personligheten oppstår i interpersonlige situasjoner.

Før ble selvet sett på som noe intrapsykisk, men ved å legge ved på det interpersonlige - selvet får flere selv på tvers av situasjoner, men individet vil fortsatt oppleve seg selv som et sammenhengende selv.

Angst avgjørende faktor for hvordan individer opplever interaksjoner med andre. Når mellommenneskelige behov ikke blir møtt - psykologiske vansker.

Individet lærer gjennom en empatisk link til omsorgsgivere.

Selv-system: barns aktive organisering av atferd som demper angst hos foreldrene, og hos seg selv. Stemninger smitter via empatisk link. Tidligste eksempel på personifikasjoner av andre.

Personifikasjoner av andre: “god mor” som tilfredsstiller et behov for sult og tørste, eller “dårlig mor” som bringer angst og frustrasjon.

Personifikasjoner av selvet: ved opplevelser av angst vil selv-systemet dominere bevisstheten. Meg, dårlige meg og ikke meg (sider ved barnet som benektes som konsekvens av intens angst overført fra omsorgspersonene).

Venner kan rette opp i dårlig utvikling.

Sikkerhetsoperasjoner: innlærte, komplekse og ofte skjulte strategier utviklet for å unngå trusselen om angst. Kortsiktige på å redusere angst. På lang sikt kan de virke mot sin hensikt og innlede vonde sirkler.

Angst forstås som å komme utenfra, via den empatiske linken til omsorgspersonene.

Sentralt begrep er omnipotens: ved subjektiv omnipotens opplever barnet å være i sentrum, med en forståelse av at egne ønsker får ting til å skje. Etter hvert (kan ikke opprettholde for alltid) vil moren igjen bli mer opptatt av seg selv som person og klarer i mindre grad å oppfylle alle ønsker. Det fører til frustrasjon hos barnet, som etter hvert forstår at det var moren som oppfylte ønskene, ikke hen selv. Dette bidrar til forståelsen av at verden består av flere individuelle subjekter med egne ønsker og behov.

Den gode nok more: foreldre må ikke være perfekte, men tilstrekkelig gode. Moren skaper et holding environment (total og innlevende tilretteleggelse for barnets væren) som får barnet til å føle seg trygg i verden. Gir følelse av eksistens, beskrevet som going on being - sammenheng og kontinuitet i eget selv.

Det falske selv: svekket følelse av subjektivitet, ettergivende for miljøet rundt seg. I kontrast til det sanne selv. Det falske selv kommer av at kvaliteten i interaksjonen mellom mor og spedbarn ikke har vært optimal og barnet for tidlig har måtte forholde seg til den eksterne verden. Opererer i den objektive virkelighet - utelukkende orientert mot andre mennesker og deres behov. Den subjektive omnipotens mangler i den objektive virkeligheten (subjektiv omnipotens gjør at en senere i livet opplever egne ønsker som betydningsfulle).

Dannelse av subjektivitet: mors reaksjon på barnets behov, subjektiv omnipotens.

Overgangsobjekt: oppleves verken som fullstendig selvskap og kontrollert (subjektiv omnipotens) eller som fullstendig uavhengig og oppdaget (objektiv virkelighet). Gjennom relasjonen til overgangsobjektet lærer barnet gradvis å forstå at deres ønsker og behov krever samhandling med verden og andre mennesker.